Eiendomsforvaltning

Landbruk eiendomsforvaltning

Deling av landbrukseiendom

Linker

Dersom eier av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til noen andre, slik som jordbruksareal, tomt, rettigheter, servitutter ol., er det nødvendig med tillatelse fra landbruksmyndighetene. Slike saker skal behandles etter jordloven.

Det er ingen spesifikke krav til skjema ved jordlovsbehandlingen, men i søknaden må det framkomme følgende:

  • Formålet med delingen
  • Hva eiendommen utgjør i areal før deling, fordelt på jord, skog og annet areal
  • Areal og beskaffenhet på areal som skal fradeles
  • Dersom det fradelte arealet/ressursen skal tillegges annen eiers eiendom, bør det legges ved kjøpskontrakter/bekreftelser på dette
  • Kart over eiendommen før deling samt detaljkart over eiendom som skal fradeles

Søknaden vil behandlet med hensyn til nasjonal politikk. Hensyn som vektlegges er vern av dyrka og dyrkbar jord, bruksstruktur, bosetting og driftsmessige løsninger. Det overordnede målet er at ressursene skal brukes på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Når arealene skal brukes på best mulig måte, skal de også gis vern slik at produksjonsevne og utnyttelsesmuligheter sikres for fremtidige generasjoner. Jordlovens mål for bruksstruktur og eiendomsutforming er knyttet til et mål om å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og gi lønnsomhet i landbruket. Svært mange bruk har for små arealressurser for å gi et slikt grunnlag. Ett av jordlovens mål er derfor at driftsenhetene bør styrkes gjennom bruk av virkemidlene i loven. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. De landbruksfaglige hensynene som vurderingen skal ta utgangpunkt i er hensynet til vern av arealressursen, driftsmessig løsning og drifts- eller miljømessige ulemper.

Skal du søke om deling kan du lese om kommunens politikk i delingssaker her (PDF, 166 kB). Det kan også være lurt å henvende seg til kommunen for en konsultasjon i forkant av søknaden. Slik sikres at nødvendig dokumentasjon foreligger på søknadstidspunktet samtidig som at søker kan få nødvendig rådgivning for utforming av søknaden.

Deling som krever at det tildeles nytt gårds- og bruksnummer eller som medfører at det fravikes fra arealformålet i kommuneplanens arealdel må i tillegg behandles etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder også i saker hvor delingen medfører oppmålingsforretning. I slike tilfeller er det krav om nabovarsel.

Driveplikt

Linker: Jordloven | Rundskriv om driveplikt | Gårdskart

Reglene om driveplikt er fastsatt i jordloven § 8. Driveplikten påhviler eieren, som kan oppfylle driveplikten ved å drive jordbruksarealet selv eller leie det bort. Driveplikten gjelder hele eiertiden og gjelder uansett størrelse på arealet. Driveplikten gjelder for fylldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5.

For at driveplikten skal være oppfylt må produksjonsegenskapene i jorda opprettholdes slik at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling. Dette innebærer normalt at arealene må høstes og kultiveres årlig.

Ny eier av landbrukseiendom har en plikt til å sørge for drift av jordbruksarealet fra overtakelsestidspunktet, men man har ett år for å bestemme om han/hun selv skal drive eiendommen, eller om arealet skal leies bort.

Dersom du ikke kan/vil drive arealet selv må du leie det bort. Avtalen om bortleie må være skriftlig og ha en varighet på minst 10 år (uten at eier kan ha mulighet til å si opp avtalen). I tillegg må bortleie medføre en driftsmessig løsning. Slike avtaler skal overleveres kommunen snarest, slik at kommunen kan vurdere om avtalen oppfyller vilkårene.

Fritak fra driveplikt

Dersom du ikke er i stand til å drive arealet eller ikke får leid det bort på en måte som oppfyller de ovennevnte vilkårene, kan du søke om fritak fra driveplikten. Det må da spesifiseres om du søker om varig eller midlertidig fritak, og årsaken til søknaden. Kommunen vil ved slike søknader vurdere følgende momenter:

  • Hvor viktig det er å holde arealet i hevd
  • Bruksstørrelse
  • Avkastningsevne
  • Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord
  • Søkerens livssituasjon

Eksempler på situasjoner der det er aktuelt å gi fritak fra driveplikten er hvor det skal forekomme et generasjonsskifte innenfor de 10 neste årene eller hvor jordbruksarealet er egnet for vekstskifte og det ikke er mulig å få leid ut arealet i 10 år.

Mislighold av driveplikten
Hvis eieren ikke driver jordbruksarealet selv, ikke har leid bort jorda eller bortleieavtalen fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan kommunen pålegge eieren å leie bort jorda for minst 10 år. Det kan også gis pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet.

Dersom eieren ikke etterkommer pålegg fra kommunen innen fristen, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år.

Boplikt

Linker: konsesjonsloven | rundskriv

Boplikt er et viktig virkemiddel i bosettingspolitikken og er et nasjonalt hensyn. Formålet er å opprettholde bosetting i distriktene og på landbrukseiendommer. Boplikten ivaretar også hensyn til kulturlandskapet og ressursforvaltningen på eiendommen.

Boplikten er en betingelse for at odelsberettige eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt etter konsesjonsloven § 5 første ledd punkt 1 og 2. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Den lovbestemte boplikten påhviler eieren selv. Eies eiendommen i et sameie har hver enkelt sameier boplikt.

Boplikt kan etter § 5 oppstå under følgende forutsetninger:

  • eiendommers bebyggelse er eller har vært brukt som helårsbolig
  • eiendommen består av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller har over 500 dekar skog.

Erverver må tilflytte eiendommen innen et år etter ervervet. Departementet har, i de tilfeller det drøyer med å få avsluttet skifte, antatt at når fristen for å kreve offentlig skifte er gått ut 3 år etter arvelaters død, må det som hovedregel legges til grunn at det har oppstått et tingsrettslig sameie mellom arvingene og dermed et erverv som utløser boplikt.

Boplikten varer i fem år. Eieren oppfyller boplikten fra det tidspunktet han eller hun er registrert bosatt på eiendommen i folkeregisteret. Dersom resten av familien ikke vil tilflytte eiendommen, må erververen likevel søke konsesjon. Dette gjelder eksempelvis når barn i skolepliktig alder ikke bor på eiendommen. Dette i henhold til lov om folkeregistrering.

Boplikt kan også oppstå som et konsesjonsvilkår

Konsesjonsmyndigheten kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde bosetningen en allerede har i kommunen.  Det må under saksbehandlingen avklares om bosetningshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Bosetningshensynet kan tilsi at det settes vilkår om boplikt, og vilkåret må spesifisere om boplikten er personlig eller upersonlig (til forskjell fra den lovbestemte boplikten etter § 5). Hensyn til bosetting på eiendommen og i området for øvrig kan tilsi at konsesjon ikke innvilges.

Mislighold av boplikt

Kommunen fører tilsyn med den lovbestemte boplikten og boplikt som oppstår som følge av et konsesjonsvilkår.

Dersom den lovbestemte boplikten misligholdes utsender kommunen pålegg om å søke konsesjon. Konsesjonssøknad kan avslås med hensyn til bosettingshensynet, og kommunen vil da sette frist for videresalg av eiendommen.

Ved mislighold av konsesjonsvilkår kan konsesjon trekkes tilbake med frist for å overdra eiendommen til noen som lovlig kan erverve den.

Omsetting og overdragelse av eiendom - konsesjonsloven

Linker: Konsesjonsloven | Rundskriv | Egenerklæring om konsesjonsfrihet | Søknad om konsesjon | Kommunale retningslinjer for konsesjonssaker (PDF, 175 kB)

Konsesjonsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er underlagt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter satt i medhold av loven. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Søknad om konsesjon skal sendes til kommunen innen 4 uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Erverv som krever konsesjon kan ikke tinglyses eller føres inn i matrikkelen med mindre konsesjon er gitt.

En rekke overdragelser og erverv trenger ikke konsesjon. Dette følger av konsesjonsloven § 4 og § 5, og er konsesjonsfrie erverv enten på bakgrunn av eiendommens karakter eller erververens stilling. For slike konsesjonsfrie erverv benyttes Egenerklæring om konsesjonsfrihet. Se veiledningen i skjemaet om du er usikker på om du må søke konsesjon eller ikke.

Målet med vurdering av konsesjonssøknader er å avklare om konsesjonssøkers formål med ervervet gir de mest gagnlige eier- og bruksforhold for samfunnet. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Samfunnshensynet er det sentrale i vurderingen og samfunnsinteressene skal relateres til nåtid og til fremtidige generasjoners behov. Samfunnsnytten skal etter dette ses i et langsiktig perspektiv. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges med vilkår som er pålagt for å fremme lovens formål.

Ved erverv til landbruksformål legges det vekt på bosetting, driftsmessig løsning, skikkethet til å drive eiendommen og helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Ved enkelte erverv vurderes også om prisen er samfunnsmessig forsvarlig. Som hovedregel gjelder dette for følgende erverv:

  • bebygde eiendommer over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord
  • ubebygde eiendommer med mindre eiendommen er en ren skogeiendom

Kontakt

May Britt Haugen
Skogbrukssjef / daglig leder Rendalen kommuneskoger KF
E-post
Telefon 62 46 85 00