Matrikkelen og grunnboken er registre over eiendomsinformasjon. De to registrene inneholder ulik type informasjon.

Matrikkelen er Norges nasjonale eiendomsregister og inneholder opplysninger om eiendommenes fysiske egenskaper, som eiendomsgrenser, areal, bygninger og adresser. Alle eiendommer er identifisert med et unikt nummer, kalt et matrikkelnummer. Matrikkelnummeret består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. Det er kommunenes ansvar å legge eiendomsinformasjon inn i registeret.

Grunnboken er et register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom. Hver eiendom har et eget grunnboksblad, som inneholder opplysninger om registrerte eierforhold, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Det er Kartverket som har ansvar for tinglysing og forvaltning av grunnboken. Les mer om grunnboken her. 

Her finner du mer informasjon om hvor du kan gjøre oppslag i matrikkelen og grunnboken.

Hvor nøyaktig en grense er registrert i matrikkelen, varierer mye og er blant annet avhengig av hvordan og når informasjonen om grensen har oppstått.

Eldre grenser utenfor byer og tettsteder (før ca. 1980) kan ha svært varierende nøyaktighet, og kan ha en unøyaktighet på flere meter. Slike grenser er som hovedregel ikke innmålt og koordinatfestet. I marka er slike grenser gjerne merket med kors i fjell, røys, kamstål mv. Eldre grenser i byer og tettsteder (etter ca. 1965) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet.

Nyere grenser (etter ca. 1980) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet enten i kartforretning, oppmålingsforretning eller jordskiftesak. Slike grenser er som hovedregel merket med grensemerker i aluminium.

Noen grenser har man ikke opplysninger om, og da er det i matrikkelen registrert det man kaller hjelpelinjer (stiplede linjer). Dette er ikke reelle grenser. Dette gjelder for eksempel mot enkelte veier og vassdrag. Noen eiendommer er også registrert som sirkeleiendommer med fiktive grenser.

Fargekodene i matrikkelen forteller hvilken nøyaktighet det er på de registrerte grensene. Grønne grenser er mest nøyaktige, og derfra blir de gradvis mer unøyaktige mot rød, som er skissenøyaktighet. Dersom eiendommen er markert med stiplet hjelpelinje, finnes det ikke registrerte  grenser i kartet. Det presiseres at fargekodene gjelder i matrikkelen – andre kartløsninger kan ha andre fargekoder.

Punktfester

Festegrunn (festetomter) med punktfeste har ingen grenser. De er inntegnet i matrikkelkartet som en sirkel eller åttekant med fiktive grenser. 

Grunneiendommer uten kartlagte grenser

Noen grunneiendommer er også inntegnet i matrikkelkartet som en sirkel eller åttekant med fiktive grenser. Disse eiendommene har faktiske grenser, men det finnes ikke gode nok opplysninger om hvor grensene går til å tegne de inn i kartet. Sirkelen angir altså ikke de virkelige grensene, men markerer omtrentlig plassering av eiendommen. Disse kalles gjerne sirkeleiendommer.

Som regel er dette eiendommer som ble fradelt før det ble krav til koordinatfesting av grensene (fradelt før 1980). Da er grensene beskrevet i den tinglyste skylddelingsforretningen for eiendommen.

For å få de faktiske grensene inntegnet i kartet kan du rekvirere en oppmålingsforretning for klarlegging av eksisterende grense.

Sirkeleiendommer med fiktive grenser.  

Arealet til en eiendom er beregnet på grunnlag av grensene slik de er registrerte i matrikkelkartet. Hvor presist arealet er, avhenger derfor av hvor nøyaktige grensene er. 

For en sirkeleiendom vil for eksempel det oppgitte arealet i matrikkelen tilsvare arealet innenfor sirkelen, ikke eiendommens faktiske areal.

En oppmålingsforretning avholdes av kommunen og går ut på å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter i fast eiendom før matrikkelføring og eventuell tinglysing. Det må for eksempel avholdes oppmålingsforretning ved opprettelse av ny grunneiendom (fradeling), grensejustering og klarlegging av eksisterende grense.

En oppmålingsforretning må rekvireres (bestilles) hos kommunen. Det er i hovedsak hjemmelshaver (grunneier) som kan rekvirere oppmålingsforretning.

Etter rekvisisjonen er mottatt i kommunen, sender kommunen ut varsel om oppmålingsforretning. Varselet sendes til alle berørte parter, det vil si rekvirenten(e), naboer og eventuelle rettighetshavere til arealet som det holdes oppmåling ved. Partene skal ha mottatt varsel senest to uker før oppmålingsforretningen.

Ved å møte opp til forretningen har partene mulighet til å påvise egne grenser eller dokumentere rettigheter de måtte ha. Det er ingen oppmøteplikt for parter som har mottatt varsel om oppmålingsforretning. Dersom en part ikke kan møte selv, kan parten gi en annen person fullmakt til å møte i sitt sted. Ved manglende oppmøte er det landmåler som avgjør om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes.

Oppmålingsforretningen avholdes ved eiendommen saken gjelder. Oppmøtte parter bidrar til å påvise eksisterende grenser i samsvar med målebrev/skylddelingsforretninger. Nye grenser etter tillatelse påvises og stikkes ut av landmåler. Grensemerker blir satt ned i marka og grensepunktene blir innmålt. Landmåler fører protokoll med informasjon om blant annet hvem som har møtt og hva som er klarlagt og avtalt i forretningen. Etter at oppmålingsforretningen er gjennomført, føres de nye/klarlagte grensene inn i matrikkelen.

Skylddeling er en gammel betegnelse på deling av eiendom, med bakgrunn i at man tidligere fordelte skyld (skatteverdi) ved deling av eiendom. Det ble avholdt en skylddelingsforretning for å fastslå grensene for den nye eiendommen og for å fordele skylden. Alt ble protokollført i et dokument som til slutt ble tinglyst.

Fra 1980 falt ordningen med skylddelingsforretninger bort, og vi fikk betegnelsen delingsforretning, som fra 2010 er blitt erstattet av oppmålingsforretning. 

Skylddelingsforretning.