Opprettelse og innløsing av festegrunn
Ved opprettelse av festegrunn blir et areal på en eksisterende eiendom oppmålt og gitt festenummer. Ved innløsing av festegrunn blir registrert festegrunn omgjort til en grunneiendom.
Festegrunn kan etableres som et bestemt areal, eller som punktfeste. Ved punktfeste etableres det ett punkt som skal ligge innenfor bygningskroppen (må være bygning på eiendom for å kunne bruke punktfeste). Festegrunn kan ha festenummer som er et tillegg til gårds- og bruksnummeret, eller det kan etableres en ny eiendom som festes bort. Festegrunnen blir ført i matrikkelen og tinglyst.
Ved opprettelse av ny festegrunn må det søkes om delingstiltalelse etter plan- og bygningsloven § 20-1, og i noen tilfeller også etter jordloven § 12.
Ved innløsing av festegrunn blir registrert festegrunn omgjort til en grunneiendom. Dette betyr at festegrunnen omgjøres til en grunneiendom og får eget gårds- og bruksnummer, og at man i praksis søker om deling av grunneiendom.
Hvem kan søke?
Følgende personer kan søke om oppretting av ny grunneiendom:
- Hjemmelshaver, fester, advokater, kommune, fylkeskommune, stat eller andre som har fullmakt
- I de tilfellene hvor det er et firma som er eier av eiendommen kreves vedlagt firmaattest av nyere dato
- Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes overført. Den som har innløst festegrunn etter bestemmelsene i lov om tomtefeste.
Hvilke lovverk gjelder?
Hvordan søker jeg?
- For å søke om om deling av grunneiendom bruker du skjema Søknad om deling av eiendom etter plan- og bygningsloven, se her.
- Du må også rekvirere oppmålingsforretning ved å bruke skjema Rekvisisjon av oppmålingsforretning for søknadspliktige tiltak etter plan og bygningsloven, se her. Rekvisisjonen må underskrives av alle hjemmelshavere (eiere) til eiendommen det skal deles fra.
- Hvilke dokumenter som må vedlegges er oppgitt i skjemaene.
- Begge skjema med vedlegg sendes Rendalen kommune.
Hva skjer videre og hvilke tidsfrister gjelder?
- Når søknaden er registrert i kommunen går kommunen gjennom saken. Ved manglende dokumenter vil kommunen varsle om dette.
- Søknaden blir behandlet etter plan- og bygningsloven og i noen tilfeller jordloven. Dette utløser eget gebyr.
- Etter at søknad er innvilget etter plan- og bygningsloven og evt. jordloven vil rekvirenten(e), naboer og eventuelle rettighetshavere til arealet som skal fradeles bli innkalt til oppmålingsforretning (hvis ikke annet er bestemt). Varsel om oppmålingsforretning vil bli gitt senest to uker før forretning.
- Hvis noen andre skal møte i stedet for de som er innkalt i oppmålingsforretningen, må disse ha skriftlig fullmakt.
- Oppmålingsforretningen avholdes ved eiendommen. Partene bidrar til å påvise eksisterende grenser i samsvar med målebrev/skylddelingsforretninger.
- Nye grenser etter delingstillatelse påvises og stikkes ut av landmåler. Grensemerker blir satt ned i marka og grensepunktene blir målt.
- Det føres protokoll over hva som er klarlagt og avtalt i forretningen.
- Etter at oppmålingsforretningen er gjennomført og eventuelle vilkår er oppfylt, føres den nye matrikkelenheten inn i matrikkelen og sendes inn til tinglysing.
- Når kommunen får tilbakemelding på at den nye matrikkelenheten er tinglyst, utstedes matrikkelbrev som sendes rekvirenten(e).
- Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt brevet.
Hvor mye koster det?
Du må betale gebyr for søknadsbehandlingen og oppmålingsforretning. Gebyret beregnes etter gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet søknaden registreres i kommunen.
Gebyrregulativet finner du her: Gebyrer og avgifter
Ved overskridelse av fristene for saksbehandlingstid skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser.
Publisert 03.03.2022 14.46