Festegrunn kan etableres som et bestemt areal, eller som punktfeste. Ved punktfeste etableres det ett punkt som skal ligge innenfor bygningskroppen (må være bygning på eiendom for å kunne bruke punktfeste). Festegrunn kan ha festenummer som er et tillegg til gårds- og bruksnummeret, eller det kan etableres en ny eiendom som festes bort. Festegrunnen blir ført i matrikkelen og tinglyst.
Ved opprettelse av ny festegrunn må det søkes om delingstiltalelse etter plan- og bygningsloven § 20-1, og i noen tilfeller også etter jordloven § 12.
Ved innløsing av festegrunn blir registrert festegrunn omgjort til en grunneiendom. Dette betyr at festegrunnen omgjøres til en grunneiendom og får eget gårds- og bruksnummer, og at man i praksis søker om deling av grunneiendom.
Hvem kan søke?
- Forretning kan rekvireres av den som har grunnbokhjemmel til eiendommen, fester, kommune, fylkeskommune, stat eller andre som har fullmakt
- I de tilfellene hvor det er et firma som er eier av eiendommen eller har fullmakt, må det vedlegges firmaattest av nyere dato
- Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes overført. Den som har innløst festegrunn etter bestemmelsene i lov om tomtefeste.
Søknad
- Ved søknad om opprettelse eller av festegrunn skal søknadsskjemaet Søknad om deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning (PDF, 65 kB) brukes.
- Det må sendes ut nabovarsel til hjemmelshavere ved de omkringliggende eiendommene. Gjenpart av nabovarsel sendes til kommunen.
- Strider opprettingen med gjeldende kommuneplan må det også legges ved grunngitt dispensasjonssøknad.
Behandling/tidsfrister
- Når søknad er registrert i kommune foretas en gjennomgang av saken. Ved manglende dokumenter vil kommunen orientere om dette.
- Søknad blir behandlet etter plan og bygningsloven hvor det fattes vedtak. Søkes det fradeling av landbrukseiendom, må søknaden også behandles av landbruksmyndighetene i henhold til Jordloven § 12. Dette utløser eget gebyr.
- Etter at søknad er tillat etter plan og bygningsloven og evt jordloven vil rekvirenten(e), naboer og eventuelle rettighetshavere til arealet som skal opprettes blir innkalt til oppmålingsforretningen hvis ikke annet er huket av i rekvisisjon. Varselet vil bli gitt senest to uker før forretning.
- Hvis noen andre skal møte i stedet for de som er innkalt i oppmålingsforretningen, må disse ha skriftlig fullmakt.
- Oppmålingsforretning holdes ved eiendommen hvor partene bidrar til å påvise eksisterende grenser i samsvar med målebrev / skyldelingsforretninger.
- Nye grenser etter opprettelsestillatelse påvises og stikkes ut av landmåler. Grensemerker blir satt ned i marka og grensepunktene blir målt.
- Det føres protokoll over hva som er klarlagt og avtalt i forretningen.
- Etter at oppmålingsforretningen er gjennomført og eventuelle vilkår er oppfylt, føres den nye matrikkelenheten inn i Matrikkelen og sendes over for tinglysing (se matrikkelloven § 15).
- Når kommunen får tilbakemelding på at den nye matrikkelenheten er tinglyst, utstedes matrikkelbrev som sendes rekvirenten(e).
- Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt brevet.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:
- Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
- Betaling av gebyr
- Tinglysning
- Påklaging
- Usikker/omtvistet grense (4 uker)
- Sikre oppmøte (4 uker)
- Lokal forskrift om vinterperiode (I Rendalen kommune utføres det ikke oppmålingsforretning mellom 15. oktober- 15. Mai)
- Avtalt fristforlengelse (maks 2 år)
Gebyr
Du må betale gebyr for søknadsbehandlingen og oppmålingsforretning. Gebyret beregnes etter gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet søknaden registreres i kommunen.
Gebyrregulativet finner du her: Gebyrer og avgifter
Ved overskridelse av fristene for saksbehandlingstid skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser.