Landbruks -og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) ga elevene ved Fagertun Skole en presentasjon av mulighetene innen skog og landbruk Andreas Kokkvoll

Ungdomsengasjement og rekruttering

Rekruttering til landbruk og skogbruk var et naturlig tema under besøket på Fagertun. Men ungdommene var ikke bare tilhørere. De utfordret.

Spørsmålene handlet om lønnsomhet, investeringsstøtte, forutsigbarhet i landbrukspolitikken og hvilke tiltak som faktisk kan sikre rekruttering i distriktene. Ungdommene utfordret også bredere samfunnsspørsmål.

Det ble stilt spørsmål om hvorfor plastposer koster sju kroner, hvordan staten prioriterer midler mellom Norge og internasjonal bistand, hva som skjer dersom Norge i en krisesituasjon må klare seg uten import og eksport, og hva en statsråd faktisk tjener. Bredden i spørsmålene viser et ungdomsmiljø som følger med og som ønsker å forstå sammenhenger, både lokalt og nasjonalt. Statsråden ga uttrykk for at han var positivt overrasket over engasjementet og nivået på refleksjonene.

Oda Baardsen Sørberg var en av de engasjerte ungdommene ved Fagertun Skole. Hun har en plan om å bli bonde selv. Andreas Kokkvoll

Blant de engasjerte elevene var Oda Baardsen Sørberg, som allerede har bestemt seg for at hun vil bli bonde. Ambisjonen hennes sier noe viktig: Framtiden i landbruket starter med motivasjon.

Ordninger som JOB:U spiller en viktig rolle i rekrutteringen. Gjennom sommerjobb i skogbruket får ungdom mellom 15 og 25 år praktisk erfaring med blant annet ungskogpleie og linjerydding. De får opplæring, kursbevis og innsikt i hva næringen faktisk innebærer. For mange kan det være første møte med en mulig yrkesvei.

Å satse koster, men det skaper også verdier

På gården til Morten Bjørnseth og May Britt Haugen bygges det nå nytt løsdriftsfjøs. Det er en stor investering og et tydelig signal om vilje til å utvikle driften videre. Moderne løsninger som melkerobot og løsdrift gir bedre dyrevelferd og en mer fleksibel arbeidshverdag. Om lag 60 prosent av melkeproduksjonen i Rendalen drives nå med løsdrift. Det viser at næringen er i bevegelse.

May Britt Haugen kombinerer rollen som melkebonde med stillingen som skogbrukssjef og daglig leder i Rendalen kommuneskoger. Sammen med Morten Bjørnseth driver hun gården parallelt med arbeid i skog- og forvaltningssektoren. Det illustrerer bredden i kompetansen som finnes i kommunen og hvordan landbruk og skogbruk henger tett sammen.

Melkeprodusentene Morten Bjørnseth og May Britt Haugen sammen med landbruks -og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) i midten Andreas Kokkvoll

Investeringer som dette påvirker mer enn den enkelte gård. De gir arbeid til lokale aktører, styrker bosettingen og bidrar til at Rendalen fortsatt er en aktiv landbrukskommune. Samtidig er matproduksjon en viktig del av nasjonal beredskap.

Rendalen ønsker å fortsette å være et attraktivt sted å bo, flytte til og investere i. Derfor må vi både ta vare på ressursene våre og legge til rette for utvikling. Når det gjelder ombygging fra bås til løsdrift, har vi fått på plass en svært godt finansiert ordning for å få flest mulig med videre. Innovasjon Norge bidrar med midler, fylkeskommunen har avsatt midler og kommunen stiller også opp.  Jeg er svært tilfreds med å se konkrete resultater, som fjøset hos May Britt og Morten forteller ordfører Linda Døsen Stubsveen (Ap).

Frank Engene, fagkonsulent landbruk i Rendalen kommune Andreas Kokkvoll

Statlige virkemidler og lokal tilrettelegging

Landbruket i Norge er bygget på et samspill mellom statlige virkemidler og lokal innsats. Tilskuddsordninger og investeringsstøtte reduserer risiko og gjør det mulig å satse. Rendalen kommune har også en viktig rolle. Gjennom landbruksforvaltningen bistår kommunen med veiledning og oppfølging i søknadsprosesser og regelverk. Frank Engene, fagkonsulent landbruk, er en sentral kontaktperson for produsenter som planlegger utvikling eller investering.

God dialog mellom produsent, kommune og virkemiddelapparat er avgjørende for at planene faktisk blir realisert.

Mer enn tradisjon

Landbruk og skogbruk har i generasjoner vært grunnlaget for bosetting og verdiskaping i Rendalen. Næringene har endret seg, blitt mer teknologiske og mer kunnskapsbaserte, men betydningen er fortsatt den samme. Skal Rendalen være attraktiv for å bo, flytte til og investere i, må vi både ta vare på ressursene våre og legge til rette for utvikling.

Besøket 20. februar viste at det finnes både engasjement og vilje. Ungdom som spør. Bønder som satser. Fagmiljø som følger opp.

Andreas Kokkvoll