Barneverntjenesten ytes fra Helse- og omsorgssenteret på Otnes.

Se også:  barnevernet.no

Arbeidsområde
Lov om barneverntjenester
 
§ 1-1 Lovens formål

Formålet med denne loven er

• å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
• å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Barneverntjenestens oppgaver er å være til hjelp og støtte for barn, unge og familier som av forskjellige årsaker har ulike behov. Barneverntjenesten har samtidig plikt til å gripe inn der det er nødvendig.
 
Ønsker du å snakke med noen om spørsmål angående barn, familie eller andre medmennesker så ta kontakt på telefon, eller stikk innom for en samtale. Det kan være at vi sammen finner ut at du eller barna har behov for litt hjelp og støtte i hverdagen, slik at vi sammen kan finne ut hva familien har behov for ut i fra familiens livssituasjon.
 
Bekymringsmelding til barneverntjenesten
Er du bekymret over et barns omsorgssituasjon, så kan du henvende deg til oss for å melde din bekymring. Offentlige instanser har plikt til å informere ved alvorlig bekymring for barn. Som privatperson kan du være anonym. Bekymringen kan gis skriftlig eller muntlig.
 
Alle bekymringsmeldinger vil bli vurdert snarest og innen en uke.
 
Undersøkelsessak
Ved en undersøkelsessak vil foreldrene bli innkalt til en samtale for å bli orientert om meldingen. Der vil barneverntjenesten og foreldrene snakke litt om innholdet i meldingen, og lage en oversikt over hva som skjer i denne undersøkelsen. Det kan være hjemmebesøk og samtale med barna eller andre familiemedlemmer. Barneverntjenesten kan også innhente opplysninger fra bl.a. helsestasjonen, barnehage, skole. Foreldrene vil bli informert om det som skjer i en undersøkelsessak.
 
Undersøkelsen skal kartlegge hvordan barnet faktisk har det. Undersøkelsen skal kun ta utgangspunkt i meldingens innhold, hvis ikke andre problemstillinger melder seg i løpet av undersøkelsestiden. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan fristen være 6 måneder. Undersøkelsen kan avsluttes med enten henleggelse, råd og veiledning eller hjelpetiltak/omsorgstiltak.
 
Hjelpetiltak
Hjelpetiltak er frivillige tiltak som utarbeides i samarbeid med foreldre og barneverntjenesten. Det er tiltak som kan rettes mot barnet og eller familien.  Alle hjelpetiltak vil bli fulgt opp og evaluert av barneverntjenesten.
 
De vanligste hjelpetiltakene er:

• Råd og veiledning
  Barneverntjenesten kan gi råd og veiledning om forhold som angår omsorgen for barn, barns utvikling, grensesetting med mer. Råd og veiledning kan skje gjennom jevnlige samtaler med foreldre og eller barn. 
• Støttekontakt
  Dette tiltaket er med på å gi barn med behov ekstra støtte og veiledning. Støttekontakttiltaket tilpasses barnets behov, og kan for eksempel være som leksehjelp, noen å gjøre aktiviteter med eller gi en mer meningsfull fritid. 
• Besøkshjem/avlastningshjem
  Besøkshjem er en vanlig familie som kan gi barn nye impulser og ulike aktiviteter i nye omgivelser. Besøkshjem kan være et helgetilbud, hvor barnets og eller familiens behov bestemmer hvor hyppig disse helgene er. 
• PMTO
  PMTO er foreldreveiledning, hvor foreldre med barn mellom 4 - 12 år kan få råd og veiledning av en PMTO-terapeut. Her vil foreldrene kunne lære ulike måter å møte barn med utagerende adferd. 
• MST
  MST er et intensivt og nærmiljørettet tiltak for ungdom med adferdsvansker og deres familier. Tiltaket skal øke foreldrenes kompetanse og endre ungdommens adferd. Dette tiltaket er rettet mot familier med ungdom fra ca 12 til 18 år, og varer fra 3-6 mnd.
• Barnehageplass
  Familier med barn i barnehagealder kan få friplass, dersom barnet vil ha særskilt utbytte av opphold i barnehage.
• Tilsynsfører i hjemmet
  Tilsynsfører skal kontrollere at barn har trygge oppvekstvilkår i hjemmet, og se etter at foreldrene følger opp eventuelle andre hjelpetiltak. Tilsyn kan iverksettes frivillig eller ved pålegg av fylkesnemnda.
• Frivillig omsorgsovertagelse
  Dette er et tiltak hvor barn blir midlertidig plassert i fosterhjem eller i en institusjon med foreldrenes samtykke. Det kan være at foreldrene for en periode ikke vil kunne gi barna forsvarlig omsorg som f eks ved sykdom. 

Omsorgstiltak
Når frivillige hjelpetiltak ikke fører til ønskede endringer i barnets omsorgssituasjon, skal barneverntjenesten vurdere om en plassering utenfor hjemmet vil være til barnets beste.
 
Omsorgstiltak kan være:
-         Fosterhjem
Fosterhjem er en vanlig familie som har tid og ressurser til å ha et barn plassert hos seg for en kortere eller lengre periode. Barneverntjenesten legger stor vekt på at fosterhjemmet har de rette forutsetningene til å ta vare på barnet som blir plassert.
 
- Ungdomsfamilie
Er et forsterket fosterhjem som får barn med ekstra store behov plassert hos seg. Denne fosterfamilien skiller seg ut fra en vanlig fosterfamilie ved at den ene av fosterforeldrene er hjemmeværende for å kunne følge opp ungdommen på best mulig måte.
 
-         Institusjon
Det finnes forskjellige typer institusjoner, og plasseringen vil skje etter behov og bevilges for ett år om gangen.
Institusjon kan være:
- Et alternativt omsorgstiltak for fosterhjem.
- En adferdsinstitusjon som tar i mot ungdom som vist utagerende adferd ved
  gjentatt kriminalitet, ved vedvarende bruk av rusmidler eller noe av annen
  art.
- Utrednings- og behandlingsinstitusjon som utreder og finner ut hvilke
  former omsorg ungdommene vil ha nytte av.
 
 
Fylkesnemnda
Fylkesnemnda er et domstollignende organ og har en fast ansatt jurist som leder. Når Fylkesnemnda har en sak, består denne av lederen, to fagfolk og to alminnelige medlemmer uten spesielle fagkunnskaper.
 
Fylkesnemnda behandler saker som omfatter tvang. Det kan være ved spørsmål om å frata foreldrene omsorgen for et barn, eller ved andre spørsmål om gjennomføring av tiltak uten samtykke fra foreldre / foresatte.
 
Omsorgsovertagelse innebærer at barn flyttes fra foreldrene og fratar foreldrene den daglige omsorgen for barnet. Kommunen v/ den lokale barneverntjenesten overtar ansvaret for den daglige omsorgen, men delegerer den daglige oppfølginger til omsorgsbaser som er egnet til å følge opp den daglige omsorgen på en tilfredsstillende måte. Foreldrene vil i utgangspunktet fortsatt ha del i foreldreansvaret, og det er ønskelig at foreldrene tar del i barnas liv i den grad det er forsvarlig.
 
-         Akutte situasjoner
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk midlertidige omsorgstiltak. Slike tiltak kan ikke opprettholdes uten foreldrenes samtykke.
 
Dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, skal barneverntjenesten plassere barnet utenfor hjemmet. Dette kan skje uten at foreldrene samtykker. Denne typen plassering skal opp i Fylkesnemnda innen 48 timer.
 
Rendalen kommune har ingen akuttberedskap. Ved akutte situasjoner i Rendalen henvend dere til politiet 112 eller helsevesenet 113. De henviser videre slik at du/dere får den hjelpa dere trenger.
 
-         Opplysningsplikt
Du har opplysningsplikt når du har grunn til å tro at et barn lever under forhold som kan skade barnets helse og utvikling.
 
For at barneverntjenesten skal kunne ivareta sine arbeidsoppgaver, er barneverntjenesten avhengig av at de som kjenner barnets situasjon melder fra.
 
Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune.
 
Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det private eller offentlige. Den gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter.
 
-         Taushetsplikt
Barneverntjenesten har taushetsplikt etter barneverntjenesteloven. Det betyr at barneverntjenesten f. eks ikke uten videre kan gi opplysninger til den som har meldt saken, vedrørende hva meldingen har resultert i og hva som har skjedd med barnet etterpå.
 
Likevel kan barneverntjenesten gi opplysninger til andre samarbeidspartnere når det er nødvendig for å hjelpe barnet.
 
-         Partsrettigheter
Foreldre som tar del i omsorgen og foreldreansvaret, og barn over 15 år har partsrettigheter:
•        Rett til å la seg bistå av en fullmektig (advokat)
Rett til å ha vitne til stede ved hjemmebesøk.
•        Rett til å se sakens dokumenter.
•        Rett til å uttale seg før vedtak fattes.
•        Rett til å klage.
•        Rett til advokat på det offentliges bekostning ved sak i fylkesnemnda.
 
-         Klagerett
Alle administrative vedtak som fattes av barneverntjenesten i kommunen, kan påklages av en med partrettigheter til fylkesmannen innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Klagen framsettes muntlig eller skriftlig barneverntjenesten.
 
Barneverntjenesten kan være behjelpelig med å sette opp en klage. Klagen må vise til det vedtak/avgjørelse det klages over og inneholde de endringer som ønskes gjort i vedtaket.
 
Informasjon rundt en klage:
• Dem som klager har adgang til å søke fri rettshjelp.
• Barneverntjenesten har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.
• Den som klager har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i den grad dette er hjemlet i forvaltningsloven §§ 18 og 19.
• Den som klager har adgang til å få tilkjent saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.

Barn over 15 år har selvstendige partsrettigheter og klageadgang.